Pellapella boksnakk + bittelite utdrag

«Et minutt og tretti- to sekunder igjen.» El? Shabir sto fremfor peisen med ryggen til Kamal.
«Til hva?»
«Til jeg begynte å tro at du hadde rømt byen», svarte han.
«Hvorfor skulle jeg det?»
El? Shabir snudde seg. I hånden holdt han et halvspist eple. «Nei, hvorfor skulle du det?»



Er så lite at det kan knapt kalles et utdrag, men, men.
Jeg er så usikker på denne fortellingen. For noen minutter siden vurderte jeg om jeg skulle skrive om nesten 200 sider.
Denne boken kan bli gull og den kan bli en katastrofe. Det er litt utenfor min komforsone og jeg vet virkelig ikke om det blir en ferdig historie som fungerer.
Føler alt er kaotisk og forvirrende. Det har jeg følt siden jeg begynte på den.
Noen ting syns jeg er kjempebra og vil beholde, mens andre ting er forferdelig hakkete og uklart.

Jeg er rett og slett redd for at når folk leser denne, så vil ingen skjønne bæret og syns alt er spenningsløst og kjedelig.




 Egentlig har jeg mest lyst å legge hele prosjektet på is og begynne på noe nytt, men jeg vet med hele meg at hvis jeg gjør det, så blir det et nederlag for meg selv og et tap- fordi jeg klarte ikke fullføre.

Håper når alt dette er ferdig og jeg kan be om testlesere at de er så streng at jeg blir flau! :)
He he. 

2 kommentarer

Helge

16.12.2014 kl.20:27

Når man skriver må man tåle både opp- og nedturer. Det er en utfordring og lage noe nytt hele tiden men som regel skapes fortellingen/handlingen av seg selv underveis. Du er skarp, dyktig og flink. Dette går kjempebra. Fortsatt lykke til med skrivingen. Ha en fin kveld.

Lithanna

17.12.2014 kl.07:41

Tusen takk. Ja det er helt sant.
Får bare bite tenna sammen og komme meg igjennom knekken :)
Takk i lige så:)

Skriv en ny kommentar

hits