Hva lærte ungdomskolen meg?

Ja, jeg kan fortelle deg ned i den minste detalj om du vil.

Det er jo så mye fokus på mobbing om dagene. Så hvorfor ikke henge seg på trenden. Dog jeg vil ikke plassere meg i båsen som ' en mobber'. Folk som kjenner meg vet sikkert/kan gjette seg til hvilken bås jeg hørte hjemme i.

Det var ikke bare EN gang jeg kom gråtende hjem fra Barne/ ungdomskolen fordi de andre på skolen var slemme mot meg. Ikke visste jeg hvorfor, jeg hadde jo ikke gjort noe galt.
Uansett. Drit i det. Var ungdomskolen jeg skulle fokusere på nå.

Jeg begynte på helt ny skole. Jeg kjendte ikke en kjæft. Noe som var både betryggende og skummelt på samme tid. Jeg var jo så beskjeden på barneskolen at folk trodde jeg var stum. Så jeg tenkte: Jaja, siden ingen kjenner meg, så kan jeg jo prøve å være noen annen. Om jeg maser i timen og oppfører meg sånn og sånn, kanskje jeg slipper unna dritet?

Det der var min stategi. Begynte allerede første skoledag. Hadde fått nye klær og all ting. Turkis og lyseblå fra topp til tå. Det var sleng som var poppulært den gang, noe jeg selvsagt ikke hadde. Det hadde vi ikke råd til. Men jeg syntes likevel jeg hadde fine klær jeg da. Prøvde å sminke meg litt med mammas mascara og eyelinder. For det var sikker slik dem gjorde der da. Jeg var jo stor jente og all ting . 13år!
Uansett med godt mot tok jeg imot første skoledag med planen klar. Jeg skulle ikke løfte hånden for å spørre  læreren om ting. Jeg skulle gaule ut. Så jeg ble hørt og alle kunne forstå at jeg ikke var hun-der-stille.
Merkelig nok- Jeg fikk tilsnakk noenganger, om at jeg måtte være stille. hø hø. Følte dette gikk bra og greier og greier.
I det skjulte lå jeg jo merke til den fineste gutten i klassen i samme slengen. Som jeg aldri turde å ta kontakt med da. Klassisk.

Now well, jeg trodde jeg fikk venner de første ukene. Følte meg skikkelig kul og gledet meg til skolen.




BADRUM BADRUM DSSSJ...

Alle vet at det ikke funker å late som om du er noe annet enn deg selv- over lengre tid.

Jepp, fake meg varte ikke evig den heller. Ettersom skolearbeidet ble vanseligere og jeg måtte jobbe mer og prøvde iherdig å få med meg alt så kom den virkelige meg frem også. Den stille og forsiktige-.( Jeg var en 3'er -4ër  på ung. skolen ) midt på treet, ikke god på noe. Jeg begynte å irritere meg over bråket i klassen. Spetakkelet i timene og rabalderet i friminuttene. Jeg klarte ikke konsenterer meg, eller få med meg hva læreren sa.
Jeg var ikke den som sa ifra, eg lot det gå sin gang. Latet som ingenting.

Så midt i 9klasse begynte ting å ta helt av.  Mamma fikk bekymringsmelding fra gymlæreren som lurte på om jeg hadde spiseproblemer, som jeg ikke hadde. Jeg var bare spinkel. Jeg måtte sitte på trappen ute i lunsjen for å få spise nugattiskiven min i fred. Jeg fikk masse teite og ubehagelige spørsmål fra medelever, som nekta å slutte å spørre før jeg hostet opp ett eller annet svar. Siden jeg ikke kan lyge, så sa jeg jo alltid sannheten i den naive tro om at de ikke ville si det videre. ( Dette var da spørsmål om jeg likte ***** ? ) Jeg sa nei det vil jeg ikke si til dere, for dere kommer bare til å si det videre.. DE : NEEIDA.
Naive meg sier det.
BADRUM!!! Guess what?! Ikke så kult som en usikker, beskjeden 14¨åring som aldri har blitt sett to ganger på av en gutt. STUCK i sevtilliten nok engang. Uskyldig episode i seg selv, men heck. Jeg vet selv hva jeg følte. Det var ikke noe gøy.
Måtte bli godt over 20 før jeg klarte å tro( med hele meg) at gutter virkelig likte meg.

Jeg hadde to trofaste skolevenninner den gang.  Snakker ikke med noen av dem idag, noe som er leit. Jeg savner dem begge.Skulle klemt dem ihjel og fortalt hvor uendelig glade jeg er /var i dem, som holdt ut med meg.


Videre er det ikke noe moro å være en av de som ikke utvikla seg like raskt kroppslig som 'alle' de andre. Det var flaut å dusje etter gymmen og det var aldri noe moro å gå på skoleball. Ingenting jeg tok på meg ble fint. Hva var poenget å gå egentlig. Ballets konge&Dronning var jo fixa hvert år uansett.

Jeg fikk aldri ta del i ' hemmelighetene' som folk tiska og fniste om. Jeg var den som delte mine, og mine var de som kom ut til hele verden.
Jeg hadde kun en venninne som ba meg inn på overnattingsbesøk.
Jeg var den alle ville være på gruppe med i skolearbeid- Jeg var den som gjorde alt!

Og jah , det jeg husker mest er de flirende øynene. Når jeg tillfeldigvis fikk øyekontak med noen så de enten vekk eller ble besvart med leende øyner. Jeg liker ikke leende øyner når jeg ikke hører hva de snakker om. Det henger igjen i meg enda. Ser folk på meg på avstand og ler- så tror jeg de snakker om meg. Forskjell nå og da - Jeg driter i det.




Uansett - Midten av ungdsomskolen. Da hadde det gått uker hvor det skjedde noe drit hver eneste Gudsforlatte dag, da fikk jeg nok. Jeg kasta sekken min i trappen da jeg kom hjem og hylte til mamma med tårer i øynene. ( Jeg husker nøyaktig ordene mine også ) : HELVETTE JEG GIDDER IKKE MER ! Jeg nekter en eneste dag til på den jævla dritt skolen. Kan jeg ikke få gå på Kleppestø, sammen med Tove og de ? ( jentene jeg svømte med. God bless them <3 )
( Hilsen hun som aldri banna )

Fine mammaen min var med meg på samtale med rektoren. Jeg ble tatt ut av timen for å snakke om greiene, og ble enig om at jeg fikk bytte klasse. Noe som gjorde ting mye lettere. Den nye klassen var roligere og mer imøtekommende. Det var det jeg trengte for å komme meg igjennom det siste året.
Mange ble nysgjerrige og spurte hvorfor jeg bytta klasse, noe jeg ikke skjønner : Seriøst, hadde folk åpna øynene kunne de fint sett hvorfor. Jeg husker ikke hva jeg svarte, mulig bare : '' Derfor''.

Det å være venne'løs' på ungdomskolen var ikke lett altså. Hadde de ikke vært for de eneste to. Vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.
Karakterene gav jo gjenspeil for trivselsnivået da.

At jeg steg 1-2 karaterer i ALLE fag på VGS sier litt. Syns jeg.

Uansett, Ungdomskolen lærte meg -- Ikke stol på en kjeft. Før eller siden dolker de deg i ryggen uansett. Ikke prøv å vær noe annet en deg selv. Stol kun på deg selv.
Logikken i mitt hode når jeg var 13-15 var : Jeg er ikke noenting. jeg er stygg, jeg er upoulær, jeg er ikke god på noe. Folk er dust. Jeg er dust. Jeg er ikke fin. Jeg er kjedelig. Jeg kommer til å dø ensom. Jeg får det ikke til. Jeg er håpløs. Jeg skulle ønske jeg var noen andre. Jeg må trene sykt mye, alltid! Jeg er lykkelig når jeg trener, og tegner og hører på musikk. Lykke og hell er for alle andre enn jeg. Hvorfor liker ikke gutter meg? Hvor lenge må jeg vente? Jaja, Jeg svømmer no i hvert fall fra alle i klassen om ikke annet. Søren jeg er stygg. Jeg låser meg inne her jeg. Her er jeg trygg. Sengen min er fin. Tv er bra....HALLELUJAH FOR RINGENES HERRE!!!

He he ;) Typisk 14tis problemer egentlig.




Når DET er sagt - Jeg bærer ikke nag til noen. Alt er tilgitt for mange år siden.
Men, note til andre på ungdomskoler - Ikke vær dust.
Man er voksen nok som 14åring til å skjønne at mobbing sårer.

 

For å dekke over al denne depresive teksten : Livet  er deilig idag og jeg har bare verdens beste venner i min innerste krets og Gud besktytte dem og bevare dem livet ut. Dere er best, skal dere vite ! Elskverdige gode sjeler som liker meg for den jeg er <3

6 kommentarer

ladyaugust

17.12.2013 kl.07:12

Så utrolig leit å lese om opplevelsene dine med ungdomskolen Lithanna :( Ingen skal behøve å ha det slik. Mange er veldig umoden i den alderen men det burde det være mye mer fokus på mobbing og nulltoleranse for mobbing i hele samfunnet. Godt du har det fint nå <3 klæm

Lithanna

17.12.2013 kl.07:47

ladyaugust: ja det er jeg helt enig i.
Men men å få helt stopp på det er no lettere sagt enn gjort i guess. Men lov å håpe :)

Tusen Takk :)

passion4lifeandtravel

17.12.2013 kl.09:28

Trist å lese om opplevelsene dine på ungdomsskolen <3

Dessverre er det alt for mange som har det sånn på en eller annen måte. Det er viktig at vi alle gjør det vi kan for at mobbing blir det mindre av,, og mye sitter hos voksne, både foreldre og de som på en eller annen måte jobber med barn og unge, der sitter mange rare og stygge holdninger, som barn arver, og dessverre er det altfor mange unge som også blir på en måte mobbet av lærere, enten bevisst eller ubevisst, det kan være så enkelt at en elev ikke føler seg forstått, eller at noen lærere har bare bestemt at eleven er annerledes enn han/hun er og en lærer aner ikke hvor mye vondt en elev kan få ut av det, å hele tiden forsøke å kjempe for å bevise at en ikke er sånn osv...det er så mye der ute blant oss mennesker, vi burde alle jobbe hver dag med å bli litt rundere i kantene, ikke dømme men forsøke å forstå mennesker som ikke alltid går under et A4 mønster og annet.

Godt du har tilgitt, og funnet din plattform, og hvordan du kan ha det så godt som du kan ha, funnet din vei for å skape lykke(noe jeg ikke tror vi er, men skaper igjen og igjen av små og store øyeblikk, mellom de andre øyeblikkene <3) <3 Klemmer <3

Lene

17.12.2013 kl.09:41

Mobbing er aldri greit... Har selv opplevd det både psykisk og fysisk, og det har satt sitt preg på meg. Det er veldig fint du har klart å tilgi dine mobbere, men jeg kommer aldri til å gjøre det. Mobberne ødelagte så mye i livet mitt, og jeg har valgt å ikke tilgi dem. Å bli slått hver dag, slengt i veggen, fryst ut og få det inntrykket av at andre synes du er ekkel, er ikke noe jeg vil eller skal tilgi. Det verste var at de fikk meg til å tro at jeg fortjente alt prylet. At det var slik det skulle være.

Men ja, hallelujah for ringenes herre! Mye eventyrspill, filmer og musikk som tok meg gjennom hverdagen!

Lithanna

17.12.2013 kl.10:43

Lene: Åh herre...Jeg forstår godt at du ikke klarer å tillgi slikt. Vold er skrekkelig, og det der er overhodet IKKE akseptbalet :S

Håper mobberene sliter skikkelig med det de har gjort. Få kjenne på samvittigheten fortjener de. Håper inderlig DU har det godt idag! <3

Fantasy redder folk!
*klemmepå*

Lithanna

17.12.2013 kl.14:20

passion4lifeandtravel: Tusen takk, ja du har helt rett:)
Mobbing finnes overalt, skole, hjemme, arbeidsplassen. Og det er like kjipt uansett.

Tenker jeg heller vil bruke tiden på fremtiden jeg. Enklest slik.

Klemme igjen!

Skriv en ny kommentar

hits