3år som ufrivillig barnløs + en gigantisk unnskyldning.

Dette kommer trolig til å bli ett langt og usystematisk innlegg om ett eller annet som falt meg inn sånn nå plutselig. 
Dere som har fulgt meg sånn like-ever er litt unskyldt for å slippe å lese igjenom alt. Dere har nok hørt dette før.

Skal vi se hvor skal jeg begynne?

Vel det har nå gått 3 år og 3 mnd siden jeg(vi ) fant ut at det ville vært kos å utvide familien. Det var også inni disse tre årene jeg fikk en smakebit hvordan det var å være deprimert, traumatisert og fullstendig apatisk og utestengende rettet mot enkelte venner.
På disse tre årene har jeg fortstat ingen barn. Men sitter igjen med en spontanabort og en Missed abortion rikere på livserfaringen. Noen mnd med psykolog snakking og mange tårefyllte sengeputer.
Jeg har systematisk støtt folk ifra meg fordi de fikk til noe jeg ikke fikk til. ( Fullføre ett svangerskap. ) Jeg har ikke lagt skjul på det. Jeg har kjendt det svulme opp i magen, kvalme og sterkt ubehag bare jeg så en gravid mage på kjøpesenteret. Jeg har bråsnudd og gått i en motsatt retning når jeg hørte babysnakk. Dette var starten på ett fetshelvete, jeg drakk gjerne hver helg, mye! Fordi det hjalp meg å glemme, for noen timer.
Jeg fikk inni her en ny( og spennende )  diagnose. PCOS .  
Altså, du vet du har ett problem når Gynekologen din sier : OJ- Ja da var du heldig ( Når du sier du er gravid ), spessielt når du mister 2 uker senere.
Uansett, jeg ville jo ha ett barn. Så det var et år eller litt mindre- med hormonkurer, gelegreier, B-vitaminer, Folat .Hjertetabletter ( mot blodpropprisiko- ting? o.0 )  kalendertelling, hundredeogørten kroner rett i dass i graviditetsprøver. Måndentlig skuffelser og kronisk stress. 

De som har gått på hormonkur vet at det er rett og slett helt J**** , humøret er DER og over alle hauger uten forvarsel... Det er som PMS gange tusen.

Og sånn opp i det hele fikk du jo hele tiden høre : ''  Ikke stress så klaffer det, skal du se...''
Sure, sure: Jeg ser det klaffet. Mhm. Sure.

 

Uansett. Jeg skulle få traumebehandling og all ting fra psykologen. Pga dette, og litt andre ting som skjedde mer eller mindre samtidig. Men, rett før denne traumebehandlingen skulle begynne ble jeg gravid for 2.gang. Jeg sa det til henne, og vi ble enig med at det  ikke var nødvendig å begynne på den behandlingen da.

 - Vel, to mnd senere mistet jeg jo.. Igjen- I uke 14.
Jeg tok aldri kontakt med dama igjen. Orka bare ikke tanken på å snakke om alt enda engang.

 

- Well i vår. 2013 ble det oppklart en gang for alle mellom meg og Anders at : Screw dette. Screw unger, screw alt- Vi vil ikke ha barn likevel.  Vi har prøvd og det gikk ikke.
Vi har Kera og vi skal vie livet til oss selv, egoe oss, reise masse og gjøre ting barnefamilier ikke får gjort. Fordi det er sånn det er. Det er sånn det er blitt og det er sånn det kommer til å forbli ! 
Og vet du hva - 50kg ble løftet av skuldrene mine, avgrunnen forsvant og jeg fikk puste igjen.
Tillværelsen ble mye lettere med engang. Jeg kunne se på unger og tenke : Hah, det går helt fint.
Jeg kunne plutselig løfte et spebarn og si : Gossigossi goss. Leke med dem og smile og le med dem, uten å føle ubehag.
Dog hjertet mitt skriker mer av lykke og ekstase av å se en hundevalp enn en baby.
Setter du en hundevalp og en baby ved siden av hverandre- Går jeg til hunden først. Jeg gjør det.

Men ja.
Ved hjelp av terapi-terapi, egenterapi,  skriving, venner, mann og  tegning og dataspill-  har jeg kommet meg ut av det.  
Det småstresser meg litt at kanskje mamma og pappa vil ha barnebarn..Men sorry, ikke se på meg. Jeg orker ikke tanken på å prøve igjen. Det er som å putte meg i en liten boks og hive den på sjøen.
Adopsjon var lenge ett alternativ, men pga mannens tidligere psykiske helse vet vi at de adopsjonsfolka sikkert kommer til å peke på det og se på oss med strenge øyner og si : '' Jaja, mannen din er gal han ja...  og sette ett stort stempel over arket som står : **  REJECTED **

Så nei, det blir hunder, hunder, hunder og atter hunder her i heimen.




Og til del to av denne veggen av tekst.
Unnskyldningen som er forever rettet mot noen av mine venner som jeg sikkert har trakka på pga barn, graviditet og alt dette.
UNNSKYLD! Det var ikke meningen. Jeg var i min egen svarte boble, og så ikke for tåken som skillte meg fra omverdenen. Dere er herlige vesner og gode mødre/fedre og fortjener såklart bare det beste, all lykke og snille, friske og søte barn.
Jeg er så uendelig lei meg for at jeg har skapt kvalme og evig sutring for min egen ulykke at jeg helt har glemt å føle med andres lykke. Tilgi meg for at jeg muligens fortsatt er litt passiv, men det er ikke med vilje, jeg blir bedre for hver dag. Bare vent å se :)



Til slutt. Jeg er fornøyd med hverdagen idag. Jeg har det godt med mann og hund. Jeg lider ingen nød og syns livet er godt!
Jeg ser lyst på fremtiden med eller uten unger. Pr idag syns jeg ett liv uten unger er mer fristende enn ett med. Frihet til å reise og gjøre spontane ting når det passer meg er noe jeg igrunn setter veldig høyt :)

Stor takk til alle mine venner/bloggvenner og mer som var en enorm støtte for meg når alt stod på sitt verste.
Det hadde tatt lengre tid uten dere.

Det var det.
 


49 kommentarer

zentia

20.11.2013 kl.12:03

<3

frodith

20.11.2013 kl.12:11

Dette var et vakkert innlegg Lithanna, nå vet jeg litt mer hvem du er. Et innlegg kan gjerne være litt langt, når det skrives godt og man gir litt av seg selv synes jeg :-) Og det gjør du jo. Jeg skjønner og kjenner igjen mye av det du skriver. Og når man finner seg til rette med situasjonen så skjønner man at det går helt fint å leve uten barn også :-) Det er et annet liv på en måte, men vi kjenner jo ikke til livet MED, så sånn sett går det greit. Synes JEG da :-) Ha en fin dag snupps <3 klem <3

Lithanna

20.11.2013 kl.12:16

frodith: Åh, syns du?
Jeg skal jo på død og liv trykke så fort på tastaturet at bokstavene flytter på seg, så det ser jeg jo ikke før jeg er ferdig. Men så lenge jeg blir forstått er det det viktigste.

Det er/kommer til å bli ett annet liv, og det er bare virkeligheten. En må bare finne seg i det. Ikke så mye annet å gjøre. :)

Tusen takk for det og i lige måde ! <3 Klemme klem!:)

Marion

20.11.2013 kl.12:27

Super glad i deg fine du!

Jeg blir glad for å høre at du har det bra.

Jeg heier på deg for alltid!

Klem

Lithanna

20.11.2013 kl.12:28

Marion: Hi hi hi, tusen takk :)
Heier på deg også!

*klemme*

Mjiaow

20.11.2013 kl.12:38

*sende en stor klem* <3

Lithanna

20.11.2013 kl.12:41

Mjiaow: Thanks :)

Ida Catherine

20.11.2013 kl.12:41

Så fint innlegg, kjære deg <3 Og jeg må si at du er utrolig tøff som klarer å si: Screw it! og som er fornøyd med det! :)

Det tar en sterk kvinne å komme seg igjennom noe slikt! Tøffe, flinke, sterke Lithanna <3

Dessuten har du jo to babyer med deg nå, uansett :) Søte, fine Kera og selvfølgelig: BOKEN DIN!!!! Og sistnevnte blir ALDRI tatt fra deg :) Den er noe du kan være stolt av for resten av ditt liv!! :D

Sender deg en god, varm klem :) <3

Lithanna

20.11.2013 kl.12:44

Ida Catherine: Den lå langt inne også. Men opprinnelig ville jeg ikke ha barn. Men, det endra jo seg med alderen.
Men, så ser en litt lengre på det og, en må jo bare akseptere hvordan det er. Kan ikke legge seg ned for å dø heller.

Hehehe boken min er jo en baby i seg selv ja, Den får jo nesten mer oppmerksomhet enn Kera og mann :p

Takker og klemmer igjen!

~Forfatterspiren~

20.11.2013 kl.12:46

Det var ett fint innlegg, Merethe. *klemme på*

Jeg heier på deg, jeg også! <3

passion4lifeandtravel

20.11.2013 kl.12:52

Jeg har fulgt deg lenge, flere blogger, og alle innlegg all the way...i dag har jeg bare lyst til å sende fineste DEG mange <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3

Doodles

20.11.2013 kl.12:53

Jeg merker at jeg ble litt tverr når damene jeg jobbet sammen med i praksis drev og snakket om hvor mye de ønsket seg barnebarn - for det er ikke sikkert at de kan få det. Dine opplevelser har satt ganske mye i nytt lys hos meg, faktisk. Og jeg er veldig glad på dine vegne for at du endelig har greid å slå deg til ro. Det er velfortjent! <3 *gladideg*

Amorartis ~ Tegning og hverdag

20.11.2013 kl.12:55

Åh, jeg vet jo hva du har vært igjennom, selv om vi ikke kjente hverandre noe særlig på den tiden, så husker jeg hva som skjedde, men nå syns jeg at jeg ble enda bedre kjent med deg! Du virker utrolig sterk, og selv om det er faktorer utenfra som har hjulpet deg, så syns jeg fortsatt du skal gi deg selv litt credit for å ha taklet det så bra, og at du har kommet dit du er i dag! Bare tenkt, om kun et par døgn ligger du jo på en strand i Mexico og nyter livet! :)

*klemme*

Anders Vaage

20.11.2013 kl.12:56

Veldig bra :) Jeg ville jo i utgangspunktet ha barn. Det gikk hardt inn på Merethe den første spontanaborten, og det tok vel godt over året før hun kom seg ut av den påfølgende depresjonstilstanden. Da hun akkurat hadde forsont seg med tanken så ble hun gravid igjen, vi håpet at det denne gangen ville gå bra, men vi snakket også en del om hva som ville skje hvis det ikke gikk bra.....nok en gang feilet det, men pga vi var mer forberedt på at det kunne skje så ble det ikke like voldsomt som første gangen, heldigvis.

Vi snakket lenge om adopsjon, men som Merethe skriver så vil nok min psykiske helsehistorikk sette opp noen barrikader i den prosessen, og med tanke på den papirmøllen som skal behandles så orket vi ikke lenger den usikkerheten og tanken på et mulig avslag.....det ville isåfall blitt som en tredje spontanabort.

Nei....derfor bestemte vi oss bare for å rette fokus mot oss selv, hva ønsker vi å få til i livet....hva ønsker vi å oppleve....hva ønsker vi å bruke sparepenger på. Vi liker begge å reise og se nye og spennende plasser, og vi bruker gjerne en del penger på dette :) Men det er verdt det!

Konklusjon.....det går helt fint å være barnløs, vi har hverandre og vi har Kera og 7 små deguser....det erfamilien vår :)

Lithanna

20.11.2013 kl.13:01

Anders Vaage: Leste to setninger og jeg fikk tåre i øynene.... Elsker deg! <3

Jaaaaa- fine familien. pelsdotter og egoluksuss så langt dte rekker. Tacos på en mandag og Pepsi Max midt i uka ! <3 :)

Du er bestess!

Lithanna

20.11.2013 kl.13:05

Amorartis ~ Tegning og hverdag: Sweetyheart! <3 Ja, det var mye på engang i den perioden. Den hin bloggen gikk jo til pers den på grunn av det der.
Noenganger må en jo bare være sterk. En føler seg ikke så sterk der og da, men ser man tilbake på det- så er man litt sterk likevel ;)
Hadde ikke kommet langt uten den sosiale støttet rundt meg, det er no helt sikkert ! :)

Tuuuuusen takk!

Jaaaaa- PÅ fredag skal jeg sette mine bein på den hvite stranden ved Mexicogufen <3
Tusen takk, klemmepå*

Varda

20.11.2013 kl.13:07

Skrevet rett fra hjertet. :) Jeg synes du er flink og modig som tør å stå fram om et såpass sensitivt tema som dette.

Lithanna

20.11.2013 kl.13:08

Doodles: Klask dette innlegget opp på veggen i lunsjrommet og be de holde munn på seg :p

Heheh - neida.
En lever og lærer hele veien. Det var jo ikke slik jeg hadde sett det for meg at det skulle ende opp, men slik ble det. Så får en bare gjøre det beste ut av situasjonen :)

Jeg håper for alt i verden at du slipper å gå igjennom noe slikt den dagen om atte men du ville finne på å ha kidzzz ;)

Gladidegog!! :) Klemme klem!

Lithanna

20.11.2013 kl.13:08

passion4lifeandtravel: Det gleder meg maaaaasse å høre! Tusen takk for at du holder ut med meg. He he he :)

Nå drukner jeg snart i hjerter her. Tusen takk! <3

Lithanna

20.11.2013 kl.13:09

~Forfatterspiren~: YEY, har jo en hel heiagjeng her jeg nå..Takkitakk :)) <3
Klemme klem igjen :D

Lithanna

20.11.2013 kl.13:12

Varda: * Hjerte hjerte *

Jeg er jo en åpen bok og litt mer, så det er egentlig ikke så vanskelig sånn sett å skrive om. LITT verre å snakke om det sånn face to face.
Men, skrive er det liksom bare mellom meg og tastaturet :p

Tusen takk skjønne <3

Elisabeth

20.11.2013 kl.13:17

oi, så bra at du klarte en helomvending å se så lyst på livet!! :)) Det er fantastisk! Hørtes ut som gikk igjennom et helvete, ikke bare bare å reise seg opp og se fremover, du er FLINK!! og det er sant som du sier, nå får du gjort sååå mye som barnefamilier ikke får gjort. Jeg har venninner som er misunnelige pga jeg sover så lenge jeg vil, reiser når jeg vil.. gjør akkurat hva jeg vil NÅR jeg vil. OG jeg går også til hundevalper/ kattunger osv først hi hi booboo boo kose kose sier jeg høyt!! :)

Lithanna

20.11.2013 kl.13:21

Elisabeth: Det tok en stund før den helomvendingen kom, men den kom. Det er det viktigste :)
Det var tøfft når det stod på, alt så mørkt ut og jeg skjønte ikke hvordan dette kunne skje..MEG..

Hehehe, ja det finnes lyspunkt med det meste. Sove lenge er jo gull i seg selv :3
Hahhaa, jeg tåler ikke katter( allergi ) så de vil jeg ikke dulle ned i, men hunder....jaaaaaaaaaaaa!

Nemi Rebella

20.11.2013 kl.13:23

Godt at du og Anders har slått dere til ro med tingenes tilstand, OG ikke minst er glad i livet og det som er her og nå <3

*Stooorklem* og Zamba sender sikklesusser til både deg og Kera <3

Lithanna

20.11.2013 kl.13:24

Nemi Rebella: Taaaaaaakk :D

Kerasuss tilbake!

passion4lifeandtravel

20.11.2013 kl.13:53

Da kommer det flere <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3<3 <3 <3 <3 <3

Marie

20.11.2013 kl.14:02

Hei Merethe!

Det er lenge siden vi har sett hverandre nå men jeg er stadig inne og leset bloggen din,følger utviklingen av boken din og ser på de fantastisk vakre tegningene du lager!

Jeg syns innlegget ditt her var utrolig bra og tøft skrevet og jeg ville bare vise min fulle støtte ved å skrive en liten hilsen:) og JA, dere kan virkelig kose dere med bla reising fremover,og å bare ligge stille og nyte roen på en varm strand! Det er luksus det!

Ellers så er jeg utrolig imponert over boken du har produsert på firehundre og noe sider!!wow!!skulle gjerne lest den så jeg kjøper gjerne et eksemplar når den er i bokhandelen;)

Stå på,begge to!ønsker dere bare alt godt!!

Klem marie og knudi:))

Lithanna

20.11.2013 kl.14:07

Marie: Heya, nei men så koselig å høre da :)

Takker så mye. Ja, nå venter en solvarm strand i Mexico. Blir deilig :)
Ahwe, jeg vet ikke om noen forhandlere vil ha den enda, men kjøpe den kan du få lov til uansett. Finnes egne trykkerier for oss som ikke er god nok for forlagene, så kan vi leke litt forfatter på sidelinelinjen ;)

Tusen takk, ønsker dere alt godt også! Alle-snart fire ! :)

ladyaugust

20.11.2013 kl.14:22

Så ekte du skrive Lithanna <3 Det er godt å få lufta hodet innimellom. Å leve et liv uten barn er ikke å leve et annerledes liv men å leve ditt liv akkurat slik du vil. Når man får barn lever man et anneledes liv, man må hele tiden sette seg selv til side og det kan være en stor omveltning for mange. Begge deler kan nok være kjempefint <3 Å godta tingenes tilstand gjør at man har muligheten til å leve her og nå og være lykkelig i nuet og det er jo det viktigste, for kommer barn så kommer de og kommer de ikke så gjør de ikke det uansett og da er det jo bra at man kan sette pris på dagene som er her nå. Stooor klæm og en finfin dag til deg <3

sjomannsfruen

20.11.2013 kl.14:25

Huff. Verden er dessverre kald og urettferdig. Men jeg syntes det er utrolig sterkt av deg å slå deg til ro med at sånn er det. Det er det ikke alle som klarer!

Sender deg 1000 klemmer <3

Lithanna

20.11.2013 kl.14:26

sjomannsfruen: Har ikke så mye valg sånn egentlig. Det er det eller gå rundt å furte, og DET gidder jeg ikke :p

Taker, klemme klem :)

Lithanna

20.11.2013 kl.14:28

ladyaugust: Takk ^_^
Yeah. Leve må en uansett, så en vil jo gjøre det beste ut av det.

Klemme klem igjen, tusen takk:)

sjomannsfruen

20.11.2013 kl.14:33

Helt sant. Rett innstilling :)

Lene

20.11.2013 kl.15:32

En hund er mer fristende enn et barn. Selvfølgelig, man kommer alltid til et punkt der man får lyst å produsere seg videre, men noen ganger så er det rett og slett ikke ment å skje. Synes du er tøff, som skriver såpass åpent om dette, og at du har kommet så langt. Vet om flere som sliter flere år etterpå og hele tiden higer etter å få barn, når de ikke kan.

Å skrive bøker, tegne og være en hundmamma, er det du er :)

Lithanna

20.11.2013 kl.15:42

Lene: TAkker, jepp. Det nok slik det bare er, det er ikke ment for alle.

Yess, hundemamma meg :) <3

geitebukkene

20.11.2013 kl.16:40

Et fantastisk innlegg, Lithanna. At du er så ærlig og åpen om det du føler. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det må ha vært.

Det blir eventyr med gubben og et lass av hunder her i gården også! *high five* og jeg syns du er tøff som har funnet din egen lykke tross det du gikk igjennom. Du er fantastisk! ^^

Lithanna

20.11.2013 kl.16:54

geitebukkene: Tusen takk! :)
Det var helt J***, men det går bra nå. Det er veldig inviduellt hvordan en opplever dette da. For noen går det lettere over enn for andre. Andre går det aldri over.

High five for mann og hundelykke ! <3 :)

Hjertelig takk igjen <3

- Hannah

20.11.2013 kl.16:57

Det må ha vært et herk å oppleve alt det der, og bare på noen få år. Men det er jo uansett kjempeflott at du har kommet gjennom det, og den dag i dag har det bra. Dyr er undervurderte skapninger. Selv er jeg en cat-person ^^

Selv har jeg ikke planer om å få unger. Det holder med lillebror :P

Lithanna

20.11.2013 kl.17:11

Hannah: Et tap i 11, ett i 12. Akk,jaja. Det var det også. Jeg var vel mer eller mindre ett spøkelse i de årene.

Jeg er allergisk mot katter, så jeg kan ikke eie det, selv om jeg har veldig lyst da. Evig glad i den elskede Kera min <3

Jeg vurderte ikke unger før jeg ble ilag med Anders, aka. ett par år inni der. I en alder av 22-23 innså jeg vel at jeg kanskje ville ha likevel. Prøvde ikke før jeg var24.

V

20.11.2013 kl.20:16

Oh gosh, godt innlegg. Tårer i øynene av både det og kommentaren til mannen din. Flotte mennesker, dere <3

Lithanna

20.11.2013 kl.20:32

V: ? han er en fin mann! God støtte.

Tusen takk :) det går bra nå, men var hardt der og da.men å reflektere slik minner meg bare på at ting ordner seg alltid til slutt :)

V

20.11.2013 kl.20:40

Ja, det er noe med det. Bare man får det litt på avstand. Kan ikke forestille meg hvordan det har vært, men synes det er så bra at dere har bestemt dere for å ta vare på dere selv og dyrene i stedet <3

Og btw, jeg hadde også gått til hunden først... Garantert!

Lithanna

20.11.2013 kl.21:02

V: HUnden først <3 hihi, tusen takk!

21.11.2013 kl.00:21

Hei vennen. Støtter deg så klart uansett hvilke valg du gjør i livet. Er jo ikkje noen andre enn du og din kjære mann som bestemmer hvordan eller hvorfor dere velger eller ikkje velger. Mye bedre at du/dere har det bra, enn at dere skal stresse for at andre skal bli glad.

Håper dette ikkje kom feilt ut. Vil bare ditt og Anders sitt beste.

Kjempeglad i deg. <3

Lithanna

21.11.2013 kl.00:29

Anonym: Ikke noe feil her:)

Takker for det ^__^

- Hannah

21.11.2013 kl.11:14

Er små-allergisk selv men har som regel tabletter for det så går bra likevel. Har jo alltid hatt katt i huset ^^

Lithanna

21.11.2013 kl.11:28

Hannah: Så lenge tabletter virker er det Go-go :)

- Hannah

21.11.2013 kl.13:11

Yup! En liten, puslete allergi stopper ikke meg fra min fremtidlige drøm om å bli en crazy catlady :3

Lithanna

21.11.2013 kl.13:13

Hannah: Crazt catlady - så lenge kattene ikke går crazy og du har kontroll på dem - Go for it :)

Skriv en ny kommentar

hits